Søk
  • Gestaltterapeut Ingvild B. Høygaard

Visste du at du blir redd av å være alene?

Oppdatert: mars 12

De fleste av oss har erfart å føle oss ensomme i perioder der vi er mye alene. Men visste du at du også blir reddere av å være mye alene?


Økt aktivering av det sympatiske nervesystemet

Dette har du kanskje selv erfart, kanskje i forbindelse med nedstegningen av samfunnet grunnet covid-19. Eller kanskje du fra før er i livssituasjon akkurat nå hvor du er mye alene. Eller kanskje du kjenner det igjen fra tidligere perioder av livet ditt, at du blir mer urolig og redd når du holder deg for deg selv store deler av tiden.


Grunnen til at vi blir mer redde av å være alene, er at det sympatiske nervesystemet blir mer aktivert når vi er mye alene. Det sympatiske nervesystemet er den delen av det autonome nervesystemet som blir aktivert når vi står overfor en fare (fight-flight-responsen).


Var farlig å være utenfor flokken

Mennesket har i alle tider vært avhengig av å tilhøre en flokk for å sikre sin egen overlevelse. Tenk bare på hvordan urmennesket trengte å samarbeide med andre for å jakte og skaffe mat, blant farlige rovdyr. Dette var avgjørende for å sikre sin egen overlevelse. Det var livsfarlig å være alene og uten en flokk.


Dette kjenner vi fortsatt i nervesystemet den dag i dag. Det sympatiske nervesystemet aktiveres og jobber for fullt når vi føler oss truet og i fare. Og det føles farlig å være alene og isolert fra andre mennesker, når dette utgjør en stor del av døgnet.


Vi beroliges av samvær

I tillegg vil det parasympatiske nervesystemet bli aktivert i samvær med et annet menneske. Det parasympatiske nervesystemet er den delen av det autonome nervesystemet som er aktivert når vi føler oss rolige. Denne delen av nervesystemet er også nødvendig for søvn, hvile og god fordøyelse. Denne aktiveringen av det parasympatiske nervesystemet går du "glipp av" når du er alene, og dermed får du ikke samme beroligende effekt på nervesystemet ditt.


Mer konkret vil den ventrale delen av det parasympatiske nervesystemet aktiveres når du er sammen med et annet menneske. Den ventrale delen er aktivert når vi føles oss rolige og trygge - når vi føler oss bra. (Den dorsale delen av det parasympatiske nervesystemet er derimot forbundet med freeze-reaksjonen, når vi "lukker ned" og går inn i en slags dvalemodus, når vi føler oss redde og ikke føler at det vi nytte å gå til kamp eller å flykte i situasjonen. Les mer om freeze-responsen i dette innlegget.)


Kun når den andre er trygg/rolig

Men merk deg dette: Det er bare når du er sammen med en annen person som er rolig/trygg i seg selv og dermed aktivert i den ventrale delen av det parasympatiske nervesystemet, i tilstrekkelig grad, at du kan føle deg roligere. Roen "smitter".


Så hvis personen eller personene du er sammen med selv er urolige eller utrygge, og dermed selv aktivert i det sympatiske nervesystemet, vil du kunne føle deg mer urolig av å være sammen med dem. Og det kan ofte være inkongruens mellom hvor trygg en person sier at vedkommende er, og hva du faktisk merker i samværet. Nervesystemet ditt merker det.


Dessuten føler vi oss noen ganger såpass utrygge at selv det å være sammen med et annet menneske som er rolig og aktivert i den ventrale delen av det parasympatiske nervesystemet, likevel ikke gjør oss rolige.


Lett å begynne å unngå

Når vi er mye alene og kjenner at vi blir mer urolige og redde, er det lett å begynne å unngå å møte andre i større grad. Kanskje du merker at du sier mer nei til forslag fra andre og kanskje lettere avlyser avtaler.


Vi kjenner oss mer nervøse og det kan føles tryggere å bli hjemme framfor å gå ut i verden og møte andre.


Dermed utvikler det seg gjerne til en "ond sirkel", der vi blir mer redde av å være alene, og dermed velger å avstå fra muligheter til å faktisk bli mer regulert av samvær med andre.


Lurt å oppsøke en terapeut

Kjenner du at uroen har økt etter mye tid alene, og føles verden mer skummel å forholde seg til enn vanlig?


I tillegg til å "presse deg selv" litt forsiktig til å ta kontakt med mennesker du trives sammen med og du vet du har det bra sammen med, vil jeg anbefale deg å oppsøke en samtaleterapeut.


En samtaleterapeut kan være den trygge andre som hjelper deg med å regulere ditt nervesystem. Også timer på videosamtaler og telefon kan være godt egnet.


Det kan være et fint sted å begynne for å ta tak i uroen i systemet, slik at det kan bli lettere å forholde seg til verden igjen.


Velkommen skal du være i terapi hos meg. Finn ledig time her

Eller send meg en melding på info@griplivet.no


Kilde: Deb Dana: The Polyvagal Theory in Therapy. Engaging the Rhytm of Regulation

© Copyright Ingvild Bjerke Høygaard