Søk
  • Gestaltterapeut Ingvild B. Høygaard

Slik er du - når du er i freeze

Oppdatert: mars 12

Freeze-tilstanden kan sammenlignes med å «spille død». Du håper å være "usynlig", slik at en faresituasjon du befinner deg i, skal gå over. Som hvis du møter en bjørn i skogen og "spiller død".

Freeze-tilstanden er siste utvei. Du har sjekket ut mulighetene for å kjempe eller flykte, men de er ikke til stede. Da "lukkes" systemet ditt ned. Den såkalt dorsale delen av vagusnerven i det parasympatiske nervesystemet aktiveres. Sansene "svekkes" midlertidig: Du kjenner mindre smerte. Evolusjonsmessig skyldes dette bl.a. at det skal være mindre smertefullt å bli spist av et rovdyr eller å skades i en ulykke.


Kanskje du går inn i freeze i en vanskelig situasjon på jobben, når du har forsøkt å løse problemene uten å lykkes. Kanskje du går inn i freeze i andre situasjoner i livet ditt, for eksempel situasjoner der du føler deg avvist, ignorert eller lite viktig.

I freeze føler du deg:

- Immobilisert, «tuned out», avkoblet.

- Langt vekk, på et mørkt sted.

- Du er liten og stille og puster knapt.

- Du føler deg alene.

- Du føler deg bortkommen, på et sted der ingen noensinne vil finne deg.

- Uten håp, forlatt, tåkete, for sliten til å tenke eller handle.

- Du er alene med fortvilelsen din, og du flykter inn i å ikke vite, ikke føle.

- Kropp og sinn har gått inn i en modus der det kun handler om å opprettholde liv.

- Du har nærmest en følelse av å ikke være.

Freeze oppleves slik: Du er liten og stille og puster knapt. Du føler deg bortkommen, alene et sted ingen noensinne vil finne deg.

Du ser verden som:

- Tom, død og mørk.


Noen av plagene i hverdagen kan være:

- Dissosiasjon

- Hukommelsesproblemer

- Depresjon

- Isolasjon

- Ingen energi til daglige gjøremål


Over tid kan denne tilstanden lede til følgende helseproblemer:

- Kronisk fatigue

- Fibromyalgi

- Mageproblemer

- Lavt blodtrykk

- Type 2-diabetes

- Vektøkning

Gjennom handling og mobilisering av energi kan du bevege deg ut av freeze-tilstanden. Først til den andre stressmobiliseringen fight/flight, og deretter til en trygg tilstand.


Ofte trenger vi imidlertid hjelp til dette, det er ikke så lett å kjenne seg tryggere og roligere på egenhånd. Gestaltterapi er svært godt egnet her, og en gestaltterapeut kan hjelpe deg med å jobbe med å finne større trygghet og ro i deg selv. Det å gå i samtaleterapi er i seg selv noe som kan være med på å støtte opp under mer ro i kroppens stressrespons - en trygg relasjon kan virke helende.


Les mer om fight/flight-tilstanden og den trygge tilstanden i de andre artiklene.


Kilde: Deb Dana: The Polyvagal Theory in Therapy. Engaging the Rhytm of Regulation


© Copyright Ingvild Bjerke Høygaard